Mye nett - få kunder
I Varanger KraftNetts forsyningsområde, som dekker kommunene Sør-Varanger, Vadsø, Tana, Båtsfjord, Berlevåg, Vardø og Nesseby, er det 3 200 km ledningsnett. Med ca 16 000 kunder blir dette i gjennomsnitt ca 200 meter nett per kunde. I større byer bor folk tettere, i Oslo området er det bygd i gjennomsnitt ca 40 meter nett per kunde. Nettselskapene der har derfor mindre nett å vedlikeholde per kunde, og flere å dele kostnadene på.

Regulering
Strømnettet er et naturlig monopol – fordi det ikke gir mening å bygge to ledningsnett til det samme huset. Derfor kan ikke strømkundene velge hvilket nettselskap de vil bruke. Av den grunn er nettselskapene strengt regulert. Myndighetene lager reglene, og fører streng kontroll med at de blir fulgt: Hvilke inntekter og overskudd selskapene kan ha, hva de må gjøre for å holde nettet ved like, hva de må betale tilbake til kundene hvis strømmen går, hvordan nettariffen skal lages, og så videre.

Hva bestemmer nettleien?
Myndighetene tildeler hvert nettselskap en ramme for hvor store inntekter de kan ha.
Nettselskapenes inntekter kommer fra nettleien som strømkundene betaler. Nettleien er
fraktprisen for hver kilowattime (kWh) strømkundene forbruker. Nivået på nettleien regnes ut i tre steg:
 
• Myndighetene fastsetter hvor stor inntekt et nettselskap kan ha.
• Selskapet anslår hvor mange kWh kundene vil bruke i året som kommer.
• Ut fra det regner man ut hvor stor nettleien blir per kWh.
 
Men: Hvis selskapene bommer på forbruksanslaget, bommer de også på hvor mye inntekter de får inn. Hvis folk for eksempel bruker mindre strøm enn antatt, må selskapene skru opp nettleien året etter for å få inn like mye inntekt. Der og da virker det negativt, men over tid jevner det seg ut. Selskapene får uansett ikke mer penger enn det myndighetene har fastsatt.

Hva nettleien går til
Det koster nesten det samme å drive nettet uansett om det fraktes mye eller lite strøm – derfor senkes ikke inntektsrammen selv om strømforbruket går ned. Nettleien skal dekke flere ting: Drift og administrasjon, vedlikehold og investeringer, renter og avdrag på gjeld, lønn til de ansatte og utbytte til eierne. En liten del av nettleien går dessuten til å dekke fysisk svinn når strømmen fraktes over store avstander.

Nettleiens utvikling
Nettleien har ligget meget stabilt de siste 10-12 årene. Siden 1993 har nettleien i snitt steget 2 % viser tall fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat, NVE. Norsk nettleie er den laveste i Europa, viser en studie fra EU. Det skyldes at vi bruker nettet vårt mye, at vi de siste 10 år har kjørt et hardt løp for å effektivisere nettselskapene, og at myndighetene gir selskapene lov til å tjene mindre enn i andre land.
 
Over tid er det viktig at man tar inn nok penger til å investere i nytt nett og vedlikeholde det gamle, slik at det ikke ”råtner på rot”. Med nåværende fornyelsestakt vil det ta mellom 100 og 200 år å fornye hele nettet.